LA, Santa Barbara. Nå i San Francisco

Sist jeg skrev var vi kommet til LA. Mye har skjedd de siste dagene. De siste dagene har kort fortalt vært veldig bra. Det har vært kjempe bra å være i et område og kunne bli kjent med noen amerikanere. Vi har sovet privat siste fire nettene, hjemme hos folk Kristian ble kjent med sist han var i USA.

Tilbake til onsdag ettermiddag på vei inn i LA. Det gikk mye raskere enn antatt. Kom heldigvis noen timer før rushtrafikken. Vi tok en svipptur innom Santa Monica beach slik at vi fikk sett piret og stranden fra Baywatch. Vel inne i downtown parkerte vi rett ved Grand Central Market. Det viste seg å være et stort innendørs marked med masse latinsk og kinesisk mat. Fikk oss en kjempesterk og billig middag. I USA (som mange andre steder) får du en stor middag for få dollar, mens dyre restauranter som regel ikke gir nok mat. Den dyre vi var på i New Orleans var ikke akkurat mettende for sultne norske mager.

Etter å ha gått litt frem og tilbake i Broadway i LA kjørte vi bort til Hollywood for å gå Walk of Fame i Hollywood bouleward. Jeg vil si gaten er oppblåst. Den har stjernene på fortauet, noen kinoer, et par teatre for show, noen restauranter og en drøss av sære småbutikker. Har du vært der en gang trenger du ikke å komme tilbake. Fikk sett Hollywood skiltet. Det var konge. Fikk med oss noen filmstjerner også som gikk opp en rødløper. Var ikke a-liste stjerner. Høres kanskje negativ ut i det jeg skriver, men det ser faktisk bedre ut på tv enn i virkeligheten.

Vi rakk også en snartur innom Melrose avenue og Santa Monica avenue før vi kjørte til Thousands Oaks for å overnatte hjemme hos Vanessa og familien hennes. Hit var det seks felt i hver retning med nok av biler i hvert felt. Sprøtt. Etter en varm velkomst kjørte vi til ”In and out”. Beste hamburgersjappe jeg har vært i. Finnes kun i California, Nevada og Arizona. Hos dem kommer gode råvarer og kvalitet foran profitt. Ikke rart den smakte bedre enn hos visse kjente kjeder som har kommet til Norge.

Torsdag kjørte vi til Malibu beach for å surfe. Vi fant en strand med bølger som passet for nybegynner som oss (Malibu lagoon). Det var ikke så lett, men heller ikke umulig. Endte med noen merker på magen, siden vi ikke leide wetsuite. Jeg ble dessverre brent for første gang på turen. Merkes fremdeles i ansiktet. Fant en tskjortebutikk med mye bra.

Om kvelden ble vi servert pasta hjemme hos Vanessa før alle gikk og bowlet. Familien hadde også en rolig hund som likevel vennskapelig angrep meg ved å ta et godt tak rundt låret mitt med forlabbene.

Fredag kjørte vi til Six Flags Magic Mountain. Du finner ikke en slik fornøyelsespark i Norge. Vi rakk ikke engang å prøve alle berg og dal banene før vi var nødt å dra til Santa Barbara. I Magic Mountain var høydepunktet en rollercoaster der vi først satte oss i et sete vertikalt, før vi ble løftet opp i vannrettstilling. Med hodet fremover (så rett i bakken) og føttene løs suste vi igjennom en vannvittig løype. Helt rått å ta en forlengs loop, hvor g-kreftene sugde ryggen fast.

Etter en varm og svettende dag i Magic Mountain kjørte vi til Santa Barbara for å besøke Rachel og Jessica. De var glad for å treffe Kristian igjen. Kvelden brukte vi hos noen andre Josh, Andrew og resten av huset. Gikk en fin liten tur ned til Butterfly beach. Her satt vi under en stjerneklar himmel.

Lørdagen dro vi på stranden med Josh, Andrew & co og Tiffany. Vertskapet var på arbeid. Nok en god dag på beachen. Før middag tok vi en tur langs hovedgaten i Santa Barbara. Her fikk vi slanger rundt nakken eller i henda, kombinert med en god blender (tropical mango). Om kvelden spiste vi middag hjemme hos Tiffany. Der ble vi servert det beste måltidet hittil. Hun diskett opp med mør flintbiff og en halv kylling til hver og med mye godt tilbehør.

Vi lurte på å bruke noen dager langs veien opp til San Francisco, men det var godt å bruke tid å bli litt kjent med en kjempegjeng. Om kvelden kjørte vi til en ny beach(Hampton beach) for bonn-fire. Det ble bålkos i sanden rett ved sjøkanten med gitar og stjerner til langt på natt. Tiffany sang ”When the stars go blue”. Ganske så bra. (coverlåten Venke Knutson og Kurt Nilsen synger). Vi kom oss heldigvis tidlig opp med hjelp av Rachel som skulle på jobb. Trengte den hjelpen.

Dagens plan var å kjøre til San Francisco. En kort tur på 350 miles. Det tok mye lengre tid enn antatt. Kø i over tre timer er ikke morsomt når du helst vil se litt av San Francisco før natten kommer. Mye trafikk inn mot Santa Cruz/San Jose området. Vi kjørte uansett helt ved kysten store deler av dagens etappe. Fantastisk utsikt. Det var absolutt verdt å bruke noen timer ekstra her. Det skal denne delen av landet av ha. Så rett ned i havet oppe fra klippene vi kjørte på langs highway 1. Nok av bakker og hauger å kjøre på. Vi tok turen innom Hurst Castle. Så det kun langt ifra. Stor eiendom og stor kaksebolig. William Hurst Randolph (avis/magasin magnat i USA) bygde på 1920-tallet. Det er museum i dag. Langs h1 stoppet vi ved Pfeiffer beach (idyllisk strand skjult fra veien) og Carmel Beach hvor vi stakk en tur opp på greenen ved hull 10 på Peabbel beach golfbanen.

Vi kom hit til midnatt på grunn av de lange køene. Så det skal bli godt å legge seg nå.