San Francisco/ Santa Barbara/ Hjemme igjen

Nå er jeg vel hjemme igjen i Bergen etter en lang flytur med mange bytter.

Det er på tide å skrive om San Francisco. Vi gjorde mye forskjellig her ....

I neste post kommer jeg med litt fakta om turen for dem som lurte på slikt.


Søndag 23/7 kom vi til San Francisco sent om kvelden etter kork like før Santa Cruz. Fikk sjekket inn på et ferdigbestilt hotell midt i sentrum av San Fran.


Mandag 24/7
I dag prøvde vi først å få kontakt med en amerikansk jente vi traff i New York uten resultat. Da vi ikke hadde noen lokal guide, tok vi saken i egne hender. Startet med Fishermans Warf(nordlig brygge) for å få tak i billetter til Alcatraz. Der var alt utsolgt til og med fredag. Derfor måtte vi kjøre en kombitur til onsdagen. (Angel island og Alcatraz island)

Etterpå leide vi sykler og dro på sightsingtur i San Francisco. Vi syklet over Golde Gate broa, langs North Beach, langs Lombardi (over Russian hills), syklet ned sikksakk bakken i Lombardi, videre gjennom Little Italy, så igjennom Chinatown. Her føltes det som å være i Kina. Så nesten ikke noen engelske skilt. Og vi var omtrent de eneste europeerne der og da. Mange inntrykk. Etter Chinatown syklet vi ned til Unionsquare og så Market street i Finance area av San Francisco. Etterpå førte veien oss ut til sjøkanten og opp mot Fishermans Warf der vi leverte syklene tilbake.

Etter middag kjørte vi ned igjen til Market street og tuslet litt rundt nede i området her.

Vi så Lady in the Water sent om kvelden. En thriller. Den var litt pussig. Verdt å se for den som vil ha noen filosofiske tanker i hodet. Det var definitivt ikke noen skrekkfilm, hvis noen tror det.


tirsdag 25/7
Dette var shopping dagen vår. Det vi hadde klart å spare iløpet av turen ble nesten brukt opp idag. Gikk mye i klær, sko og litt elektronikk på Jan Kåre.

Jeg fikk meg mye bra til en betydelig rimeligere pris sammenlignet med hva det ville kostet i Norge.

Sent på kvelden prøvde vi å finne noe liv. Det var vanskelig å finne. Nesten dødt igrunn. Eller vi var veldig dårlig til å lete...

Husker ikke så mye annet fra denne dagen. Brukte nesten hele dagen på shopping.


onsdag 26/7
I dag skulle vi endelig på Alcatraz. Vi måtte stå opp litt for tidlg for å rekke båten. Det var så vidt vi fikk oss noe frokost. Turen gikk først innom en gammel militærøy/innvandrer/asylum-øy som heter Angel island. Et bra sted for å slappe av, men ikke det mest spennende for oss som ville på Alcatraz. Øya inneholder mye kinesisk innvandring historie på godt og vondt. Mest vondt i dette tilfellet.

Om kvelden spiste vi på Great Eastern Chineese Resataurant. Her var det veldig god kinesisk mat. Spiste oss god og mett. Anbefales sterkt å ta en middag i Chinatown.


torsdag 27/7
I dag fløy Lars og Jan Kåre hjem til Norge, mens vi fikk noen dager ekstra som vi brukte godt.

Kristian og jeg var en tur i sentrum før vi dro over bay'en til Berkeley og Berkeley universitetet. Som nevnt før så vi campus. Ellers var det nok å se rundt i gatene. Hippitiden har sine røtter i området har jeg blitt fortalt. Merker litt av det, men i Haight street i San Francisco er det mer tydelig. Kanskje ikke vœrt i alle gatene ennå. Sitter på en internettcafe nå i Berkeley.

I natt sov vi på et slitent hotell i Chinatown. Det var veldig billig. Men helt greit for å kunne sove. Vi lot bagasjen ligge i bilen i parkeringshuset og tok med oss kun det mest nødvendige. Tannbørste, tannkrem, ren boxer etc...

Men før kvelden var over spiste vi på Cheesefactory på toppen av Macy's ved Union Square. Her fikk vi servert veldig god ostekake og hadde en super utsikt over nærmeste område i stjerneklar himmel(så ikke så mange stjerner at det gjorde noe).


fredag 28/7
Lot bilen fremdeles stå på parkeringshuset. Idag tok vi endelig trikken i San Francisco. Det gikk tregt, men vi kom nå oss over en av de bratte bakkene. Vi tok den ned til området Union Square og Market street. Tok en handlerunde. Traff noen lokale vi ikke kommer til å glemme. Etter å ha hengt noen timer der gikk vi til Sjømannskirken for å se oss om. Her traff vi på en familie fra Bergen som jobber ved Sjømannskirken i sommer. Spiste noen vafler også. På vei ut hilste vi på en amerikansk bestefar med sitt barnebarn. De likte godt å treffe noen norske. Barnebarnet var visst veldig god i fotball. Bestefar hadde sist vært i Norge i 2001. Familie i Levanger.

I kveld så vi Miami Vice. En underholdene action film. Midt i, ble den avbrutt av en brannalarm. Alle måtte ut av bygningen. Etter en halvtime fortsatte filmen. Da fikk vi oss bedre seter, enn før alarmen. Det er ikke setenummerering, så første mann til mølla får gode plasser.

Etter filmen satte vi oss i bilen og kjørte nordover i byen. Usikre på hva vi skulle gjøre. Vi hadde fundert på å kjøre ned til Santa Barbara noen dager før, for å bli med på en bursdag der. Eller litt om og men kjørte vi nedover klokka 01 om natten. Var fremme sånn ca. 0530. Ganske så trøtte. Alternativet var Yosemith nasjonalpark eller amerikansk 21-årsdag. Vi valgt å gjøre noe med våre venner Santa Barbara.


lørdag 29/7
I dag var vi altså tilbake i Santa Barbara. Da Rachel vekket oss(vi sov i bilen siden vi kom så sent) rundt ni om morningen gikk vi inn i huset og la oss i samme etasjeseng som sist. Idag tok vi livet stort sett med ro. Var en snartur i sentrum for å finne en bursdagsgave til Vanessa. Endte med et stort hjemmelaget A2-format kort (med hele roadtripen tegnet på inni) og en flott blomsterbukett.

Det ville være morsomt å få med seg en amerikansk 21-års dag. Det er denne bursdagen som betyr mest i ungdomsalderen her borte. Større en 18-årsdagen. Poenget er iallfall at nå er du fullverdig voksen, og kan nyte alkohol og du kommer inn på alle caféer, barer, utesteder som har 21 års aldersgrense. Vi var innom en bar m/restaurant i Flaggstaff som praktiserte 21 års grense, fordi det var mulig å bestille øl eller vin(eller ønsket en slik setting).

Uansett, tilbake til bursdagen. Venninnene til Vanessa stelte i stand med pynt og diverse i huset og utenfor. Festen begynte rundt åtte og utover kvelden kom det flere og flere. Traff en del hyggelige amerikanske ungdommer. Etterhvert var det også tid å kjøre ned til sentrum for de 21 åringene. Det var mye liv og røre en lørdagskveld i State street.

Etter noen timer begynte gjengen å gå i oppløsning, fordi folk ville forskjellig. Vi sa takk og farvel til bursdagsbarnet, og ble med Josh for å besøke Tiffany og Gigliola(spesielt jentenavn) i et hus/landsted/minislott(kall det hva du vil, stort var det) et stykke opp i fjellsiden i Santa Barbara. Det var spesielt. Dette var hjemme i huset til Gigliola. Foreldrenes selvfølgelig. Kjørte et stykke innover en litt øde vei, før vi kjørte gjennom en svær port og svingte inn på en brosteinlagt plass foran huset, og en rundkjøring med blomster og fontene. I hagen var det et svømmebasseng vi brukte som lå ved siden av boblebadet. Det var varmt nok for oss for å være klokka 2 om natten. De har ikke oppvarmet på disse kantene av landet. Etterpå gikk vi inn igjen i villaen, og spiste litt og lærte jentene noen svingtriks. Kristian og jeg sov to timer i bestefarens seng, før vi sto opp klokka 0500 for å kjøre opp igjen til San Francisco for å rekke flyet vårt som skulle tilbake til Norge.

Ja, det glemte jeg å nevne. Avstanden mellom San Francisco og Santa Barbara er 550 kilometer og tar mellom 4 og 5 timer å kjøre(firefelts motorvei). Det er tilopplysning lengre enn Bergen - Oslo. Vi var fremme rundt halv ti i San Francisco. Da fikk vi akkurat nok tid til å se oss i sentrum nok engang. Da spesielt i området rundt Market street.

søndag 30/7 / mandag 31/7
Vel fremme i San Francisco på søndagen prøvde Kristian å få til et treff med Jill. En han gikk i andre klasse med på Hillcrest. Hun hadde med seg kjæresten Rhett, svigerfar og bror til Rhett. Det ble et hyggelig gjensyn, som nok varte litt for kort i og med at vi hadde et fly å rekke.

Bilen fikk vi lett levert fra oss, før vi sjekket inn og ventet på at flyet skulle ta oss til Seattle, og så til Norge via København. Etter mange timer kom vi frem til Bergen klokka 2000 kvelden. Kjempe bra å se familien igjen på flyplassen.

Sent mandag fikk jeg lagt med under dyna med utallige minner, tanker, opplevelser på hjernen som jeg nok trenger lang tid på å fordøye.

San Francisco

Heisann alle dere som leser.

Vi er fremdeles i San Francisco. I dag reiste Lars og Jan Kåre hjem til Norge. Noe som igjen betyr at turen omtrent er over.

Kristian og jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre de siste dagene. I dag har vi vœrt i Berkeley. Byen på andre siden av bayen. Vœrt og sett på det store campus her. Ellers er det nok å se rundt i gatene her. Hippitiden har sine røtter her har jeg blitt fortalt. Merker litt av det, men Haight street i San Francisco er det mer tydelig. Kanskje ikke vœrt i alle gatene ennå. Sitter på en internettcafe nå i Berkeley.

Forteller mer senere. Var forresten på Alcatraz igår.

Viktig info:
Flyet til Kristian og jeg lander på Flesland klokka 2000 mandag kveld. Nevnte jeg det.. mandag kveld 31. juli klokken 2000.

LA, Santa Barbara. Nå i San Francisco

Sist jeg skrev var vi kommet til LA. Mye har skjedd de siste dagene. De siste dagene har kort fortalt vært veldig bra. Det har vært kjempe bra å være i et område og kunne bli kjent med noen amerikanere. Vi har sovet privat siste fire nettene, hjemme hos folk Kristian ble kjent med sist han var i USA.

Tilbake til onsdag ettermiddag på vei inn i LA. Det gikk mye raskere enn antatt. Kom heldigvis noen timer før rushtrafikken. Vi tok en svipptur innom Santa Monica beach slik at vi fikk sett piret og stranden fra Baywatch. Vel inne i downtown parkerte vi rett ved Grand Central Market. Det viste seg å være et stort innendørs marked med masse latinsk og kinesisk mat. Fikk oss en kjempesterk og billig middag. I USA (som mange andre steder) får du en stor middag for få dollar, mens dyre restauranter som regel ikke gir nok mat. Den dyre vi var på i New Orleans var ikke akkurat mettende for sultne norske mager.

Etter å ha gått litt frem og tilbake i Broadway i LA kjørte vi bort til Hollywood for å gå Walk of Fame i Hollywood bouleward. Jeg vil si gaten er oppblåst. Den har stjernene på fortauet, noen kinoer, et par teatre for show, noen restauranter og en drøss av sære småbutikker. Har du vært der en gang trenger du ikke å komme tilbake. Fikk sett Hollywood skiltet. Det var konge. Fikk med oss noen filmstjerner også som gikk opp en rødløper. Var ikke a-liste stjerner. Høres kanskje negativ ut i det jeg skriver, men det ser faktisk bedre ut på tv enn i virkeligheten.

Vi rakk også en snartur innom Melrose avenue og Santa Monica avenue før vi kjørte til Thousands Oaks for å overnatte hjemme hos Vanessa og familien hennes. Hit var det seks felt i hver retning med nok av biler i hvert felt. Sprøtt. Etter en varm velkomst kjørte vi til ”In and out”. Beste hamburgersjappe jeg har vært i. Finnes kun i California, Nevada og Arizona. Hos dem kommer gode råvarer og kvalitet foran profitt. Ikke rart den smakte bedre enn hos visse kjente kjeder som har kommet til Norge.

Torsdag kjørte vi til Malibu beach for å surfe. Vi fant en strand med bølger som passet for nybegynner som oss (Malibu lagoon). Det var ikke så lett, men heller ikke umulig. Endte med noen merker på magen, siden vi ikke leide wetsuite. Jeg ble dessverre brent for første gang på turen. Merkes fremdeles i ansiktet. Fant en tskjortebutikk med mye bra.

Om kvelden ble vi servert pasta hjemme hos Vanessa før alle gikk og bowlet. Familien hadde også en rolig hund som likevel vennskapelig angrep meg ved å ta et godt tak rundt låret mitt med forlabbene.

Fredag kjørte vi til Six Flags Magic Mountain. Du finner ikke en slik fornøyelsespark i Norge. Vi rakk ikke engang å prøve alle berg og dal banene før vi var nødt å dra til Santa Barbara. I Magic Mountain var høydepunktet en rollercoaster der vi først satte oss i et sete vertikalt, før vi ble løftet opp i vannrettstilling. Med hodet fremover (så rett i bakken) og føttene løs suste vi igjennom en vannvittig løype. Helt rått å ta en forlengs loop, hvor g-kreftene sugde ryggen fast.

Etter en varm og svettende dag i Magic Mountain kjørte vi til Santa Barbara for å besøke Rachel og Jessica. De var glad for å treffe Kristian igjen. Kvelden brukte vi hos noen andre Josh, Andrew og resten av huset. Gikk en fin liten tur ned til Butterfly beach. Her satt vi under en stjerneklar himmel.

Lørdagen dro vi på stranden med Josh, Andrew & co og Tiffany. Vertskapet var på arbeid. Nok en god dag på beachen. Før middag tok vi en tur langs hovedgaten i Santa Barbara. Her fikk vi slanger rundt nakken eller i henda, kombinert med en god blender (tropical mango). Om kvelden spiste vi middag hjemme hos Tiffany. Der ble vi servert det beste måltidet hittil. Hun diskett opp med mør flintbiff og en halv kylling til hver og med mye godt tilbehør.

Vi lurte på å bruke noen dager langs veien opp til San Francisco, men det var godt å bruke tid å bli litt kjent med en kjempegjeng. Om kvelden kjørte vi til en ny beach(Hampton beach) for bonn-fire. Det ble bålkos i sanden rett ved sjøkanten med gitar og stjerner til langt på natt. Tiffany sang ”When the stars go blue”. Ganske så bra. (coverlåten Venke Knutson og Kurt Nilsen synger). Vi kom oss heldigvis tidlig opp med hjelp av Rachel som skulle på jobb. Trengte den hjelpen.

Dagens plan var å kjøre til San Francisco. En kort tur på 350 miles. Det tok mye lengre tid enn antatt. Kø i over tre timer er ikke morsomt når du helst vil se litt av San Francisco før natten kommer. Mye trafikk inn mot Santa Cruz/San Jose området. Vi kjørte uansett helt ved kysten store deler av dagens etappe. Fantastisk utsikt. Det var absolutt verdt å bruke noen timer ekstra her. Det skal denne delen av landet av ha. Så rett ned i havet oppe fra klippene vi kjørte på langs highway 1. Nok av bakker og hauger å kjøre på. Vi tok turen innom Hurst Castle. Så det kun langt ifra. Stor eiendom og stor kaksebolig. William Hurst Randolph (avis/magasin magnat i USA) bygde på 1920-tallet. Det er museum i dag. Langs h1 stoppet vi ved Pfeiffer beach (idyllisk strand skjult fra veien) og Carmel Beach hvor vi stakk en tur opp på greenen ved hull 10 på Peabbel beach golfbanen.

Vi kom hit til midnatt på grunn av de lange køene. Så det skal bli godt å legge seg nå.

Las Vegas og San Diego. Nå i LA.

Ja, det er vi kommet til LA og sett oss litt rundt i Hollywood og nå Melrose. Apple keyboardet i kan du skrive med å-er.

Det har skjedd mye siden sist.

Etter Grand Canyon kjørte vi mot Las Vegas. På vei dit kjørte vi forbi Hooverdam. Da vi åpnet dørene på bilen var det som å krasjœ med en steikeovn. Det var veldig varmt. Mye varmere enn i bunn av Grand Canyon. Uansett så tok vi oss en spasertur over deler av demningen. Høyt ned. Etter det var det å kjøre til Las Vegas via Lake Mead (sjekke båtleie for morgendagen).

Vel fremme i Las Vegas hoppet vi rett i det knøttlille bassenget til motell vi bodde på. Super8 ved Nellis Airforce base (delen av basen der folk blir flydd videre inn i ingenmannsland for alle ikke militœre).

Senere på kvelden tok vi oss en tur inn i Las Vegas. Kjørte litt på The Strip. Parkerte på Hilton Palace. Flott hotell. Måtte gå et stykke. Lengre ned i Stripen var det ene hotellet etter det andre med store casinoer. Prøvde oss minimalt på kasinoet ved MGM. Ble definitivt ikke bankorott. Stoppet i tide. Dvs med gevinst. Fant ikke noen billige restauranter, så det ble bare mexikask fastfood i kveld. Har ikke blitt tyngre på turen til opplysning. Tar ikke opp alle uvaner her borte.

Det ble litt sent første kvelden i Las Vegas, så i sto ikke opp før nesten tolv neste dag på søndagen. Meningen å stå opp tidlig, for å kjøre masse båt i Lake Mead. Det var dagens høydepunkt. En 20fots speedbåt med 250 hester. Den gav veldig godt ifra seg, og lett å kjøre vannski/wakeboard bak. Lake Mead (oppdemmet vann pga Hooverdam) hadde en kjempe temperatur. Klippehopping sto også på programmet. Kvelden brukte vi i Las Vegas. Nok en gang sto vi foran Bellagio hotellet, og så på fonteneshowet til 40 millioner dollar. Det burde vœrt noe sånt i Lille Lungårdsvann. MGM, Bellagio, Ceasars Palace, Wynn og Mirage var meget fine hotell.

Dagen etter kjørte vi til San Diego. Det tok noen timer ekstra på grunn av en trafikkulykke. Ukjent årsak.

Vel fremme i San Diego den 16ende i Little Italy tok vi oss en tur langs sjøkanten og så en tur langs 5th street. San Diego hadde en egen og en god atmosfœre. Godt å kjenne sjøluft igjen også.

I går den 17ende tok vi oss en tur til Mexico. Til Tijuana, grensebyen, og omtrent bare turistgater. Drøssevis av innkastere. Ble tilbudt det ene og det andre, og noe itillegg også. Verste var vel fyren som tilbude søsteren sin som siste kort i ermet etter mange no, gracias fra oss.

Tilbake i San Diego gikk vi på baseballkamp mellom San Diego Pedras og Phillies fra Philladelphia. Hjemmelaget vant komfortabelt 10-6 etter en underholdende kamp. Det var 33700 på tribunen. Plass til 40000. Bergen burde bygd seg en slik stadion og senkte billettprisene. Da hadde nok Brann hatt mange på kampene sine. Kanskje.... Kampen varte i over 3 timer. Mye bra pauseunderholdning og publikum var med.

Resten av kvelden da kampen var ferdig tilbrakte vi i 5th street. Tirsdag var visst en veldig rolig da. Rolig stemning.

Yes, det var alt for nå. Om LA kommer neste gang...

Grand Canyon

I dag har jeg vært på en kjempetur. Vi har virkelig opplevd en liten, men likevel stor bit av Grand Canyon.

For lokalkjente(dere som har vært her før) kjørte vi opp slik at vi kom inn østfra, og kjørte så innover mot Grand Canyon Village. Det var et stort syn som møtte oss helt øst i Grand Canyon. Den er enorm.

Dagens hovedatraksjon var uten tvil turen ned fra villagen og ned til Platou Point. Nesten 900 høydemeter og 6,1 miles bort ifra utsiktspunktet (fulgte Bright Angel Trail). Det var veldig, veldig varmt i bunn. Over 50 grader. Rene badstuen. Heldigvis var det nok vann tilgjengelig for å kjøle oss ned. Ved Platou Point så vi rett ned på Colorado River. På vei ned ved første hytte (1,5 miles) fikk vi beskjed fra en park ansatt at å gå så langt ned var vilt på en dag. Vi hadde samtidig hørt fra andre lokalkjente her i Flagstaff at så lenge du hadde nok vann gikk det bra. Pussig å gå ned nesten 900 høydemeter for så å gå opp igjen. Uvanlig.

Vi skulle uansett ned til utsiktspunktet midt i smørøyet. Det var et storslagent syn som møtte oss der. Mange bilder og film. Kommer til å legge bilder ut etterhvert.

Nesten på toppen fikk Jan Kåre nok av varmen og det klorsmakende vannet da han spydde hundre meter fra mål. Resten av oss var også ganske så trøtt etter å gått turen på under seks timer med pauser i den sinnsyke varmen.

ps... savner du postkort: send meg en melding eller mail, så skal jeg se hva jeg får til.

Utenfor Flagstaff

Jeg er trøtt fremdeles. Vi kom fram til Flaggstaff for sju timer siden. La meg rett på senga, da vi endelig fikk sjekke inn på hotellet. Vi kom litt for tidlig hit. Begynner å vokne nå. Klokken er 1800 her borte nå.

Ut fra hotell vinduet kan vi se noen av de høyeste toppene rundt Grand Canyon. De har fjell her også.

Kjøreturen fra New Orelans begynte igår. Vi kjørte turen på over 2700 km på litt under 28 timer. Det var helt flatt frem til San Antonio. Da begynte det endelig å bli litt kupert slik at turen ikke ble helt ensformig.

I San Antonio etter ni timer i bilen hadde vi en middagspause og utforsket litt av sentrum. Hadde det ikke vært for tips i New Orelans hadde vi kjørte rett forbi byen. Vi kom dessverre litt for sent til å få sett innsiden Alamo, men en kort tur langs Riverwalk rett ved var verdt turen. USAs svar på Venezia (i miniformat vel og merke). Ganske bra med en idyll midt i Texas.

Etter San Antonio ble det altså endelig mer kupert og oppstigningen mot her startet. Vi kjørte hele natten, så ikke stort i mørket, og roet ikke ned før vi kom til Sedona. Litt sør for Flagstaff. Området er kjent for masse rød stein. Meget vakkert område. En flott dal å kjøre igjennom sammenlignet med interstaten. Sjekk ut denne linken:

Så snart Jan Kåre våkner/vi vekker han blir det å gjøre noe i Flaggstaff, før det blir Grand Canyon tur fredag.

New Orleans

Nå er jeg snart på vei til Grand Canyon via San Antonio. Vi har nettopp vært på d.b.a. i sentrum her og hørt på Johnny Vidacovich Duo med Stanton Moore og Robert Walton. De var sykt gode. Spesielt Stanton Moore på trommer. Spilte jazz/funk musikk.

Ellers tok vi turen innom Sjømannskirken her i New Orleans. Der var det skikkelig laid back stemning som resten av byen. Hilste på husmor og en tidligere prest ved kirken. Nå i en amerikansk like i nærheten. Hyggelig å treffe noen norske, og drikke Solo og spise melkesjokolade. Vi fikk en del gode tips, som vi sikkert kunne ha utnyttet fullt ut, hvis vi hadde vært her noen dager til. Vaflene var gode.

Etter en prat og et slag biljard (pilskogs gav moldegutta seieren da den hvite kula trillet nedi...).

Gikk og kjørte så litt rundt i Gardens district. Svære eneboliger med hager. Noen godt stelt, andre litt forfallen. Så ellers på en kirkegård i området. Her legger de folk i steinkister noen meter over bakken, slik at kroppen råtner. Å begrave folk i jorda er nemlig for fuktig. Etter et år legger de skjellettet i en mindre boks som legges på toppen.

Ellers fortalte presten fra Bergen om ville tilstander etter orkanen. Den lokale WalMart butikken ble åsted for et gateslag mellom 30-40 plyndrere og politiet. Politiet gikk tom for ammunisjon. Etter slaget ble rundt 15 døde mennesker kastet på elva. Vi kjørte igjennom en del av de ødelagte områdene etterpå. De hadde tydlige spor av orkanen og oversvømmelsene. Store boligområder med kun skallet igjen. Knuste ruter og råttent utvendig. Det er ikke mange som har begynt å pusse opp. Mange som ikke har kommet tilbake. Før orkanen var det rundt 500000 i indre New Orleans. Nå er det kun 200000 som har flyttet tilbake.

Orkanen Katarina som rammet New Orleans har satt sitt preg på gatelivet. Kombinert med orkansesong nå og at ikke alle har flyttet tilbake, og den meget varme lufta gjør at det ikke er så mange her. Flere caféer, barer, klubber er stengt eller kun åpne i helgene.

Jeg prøvde for eksempel å høre på Preservation Hall, men de spiller kun på fredag og lørdager nå etter fjorårets orkan. Det er ikke mange nok musikere.

Men nå tror jeg skal få meg en del timer på puta, før vi skal på en langbiltur imorgen tidlig. Bortsett fra en pause i San Antonio regner vi med å komme ganske så fort til Flagstaff.

Oppdatering fra New Orleans

Miami

Torsdag har vært høydepunktet hittil med snorkling i "Whitering barrier reef". Tror det var det denne delen av korallrevet utenfor Florida Keys. Etter endelig å ha kommet oss av gårde mot nord og California om morningen tok vi første badepause ved Bahia State Park. I D.Planet boka stod det at dette var en av de beste strendene i the Keys. Vi ble ikke så veldig imponert, men det la ingen demper på stemningen. Grillet ble i alle fall Jan Kåre og Kristian.

Etter lunsj på beachen kjørte bilen oss til Key Largo (videre nord). Parkerte rett utenfor "World of watersport". Så nå har Jan Kåre, Kristian og jeg snorkleutstyr. Det passet bra i og med at rett etterpå ble vi med ut i en katamaran seilbåt ut til "White ring barrier reef". Vi så på en liten del av beltet med korallrev utenfor Flordia Keys kysten.

Snorklingen blant de mange fiske og planteartene var stort. Svømte rett igjennom en stim av sebrafisk, og husker spesielt en som var rødrutet med sterke farger.

Mer om korallrev på denne siden

Hilste på et par fra Chicago (Angela og Jeff). Mannen hadde norske besteforeldre. Å hilse på nordmenn var visst topp. De var på sin fire dagers feriereise. Ikke som Norge der.

Vel inne i Miami om kvelden kjørte vi først feil. Kom til en bomstasjon som viste seg å være inngangsporten til et svært luksus boligkompleks.

Etterhvert kom vi til motell en av to på Miami beach. Planen var et døgn der, men det endte med to da Kristians kamera ikke kom før lørdag.

Etter en god dusj skulle vi ut å få oss noe middag. Men vi gikk ikke langt da et øsende regnvær oversvømte Washington avenue.

Fredag morning ble det beach på South Beach. Deilig badestrand. Kunstig vel og merke. Betalt av en veldig rik mann for en god stund siden. Vi tok oss tid til å se på litt butikker, og tøffe biler. RollsRoyce var det flere av.

Midt på dagen trodde vi pakken kom, men det ble bomtur på postkontoret. Humøret sank noen hakk, selv om vi er på roadtrip. Det endte med at vi spiste middag, sjekket inn på et annet hotell, dusjet og så gå på kino for å se Pirates of Caribian - Dead mans chest. En underholdende film. Gleder meg til tre´ern. Vi så forresten Superman Returns i New York. Det er ingen superfilm, men han uansett superhelt. Den var ikke helt som klassikerne fra 80-tallet.

Lørdag 8/7 (Miami -> Gulfen)
Idag ble det klesvask og avreise fra Miami. Nå kjører vi endelig mot California. Den forsinkete pakken fra New York gjorde at vi gjennomførte en langtur idag. Mange timer i bil. Heldigvis ikke det beste været idag. Vi har kjørt i stort sett mellom
70 og 85 mph (120-140 km/t) på de breie motorveiene. Vi kjørte 1000 km fra Miami til Panama City. En lang tur på under elleve timer med pauser og mat.

Søndag 9/7 (Mellom Panama City og Pensacola City)
I dag badet vi på Grayton Beach state Park. Kritt hvit og flott strand. Kristian og jeg stakk til den lokale puben Red Wolf og så Italia vinne VM i straffekonk mot Frankrike. Føltes litt bortkastet å bruke ca. to timer på det. Spesielt siden Frankrike ikke vant. Tilbake på stranden kastet jeg og Kristian ball(amerikansk fotball), endte med forstuet lillefinger på meg. Ballonghoven.

Mandag 10/7 (Mellom Pensacola City og New Orleans)
Ja, i dag tok vi turen ut på Santa Rosa Island rett utenfor Pensacola. Vi var ytterst mot vest, så langt vi kunne komme før veisperring. Her var sanden nok en gang kritthvit. I dag stekte sola enda mer enn i går. I dag ble Kristian og jeg veldig rød for å si det mildt.

Etter å ha vært på stranden i mange timer kjørte vi mot New Orleans. En liten tur på 220 miles. Spise burger på Hardings burger. Bedre smak på denne en vannburgerne hos diverse konkurrenter.

Det er godt å komme seg til New Orleans. Vi blir her to netter før vi skal gjennomføre langdistanse etappen herfra og til Grand Canyon (1700 miles = 2750 km) i et jafs.

Men nå er det ut å sjekke livet i French Quarter....

Fremme i New Orleans

jepp, da er vi fremme i New Orleans. Vi har ikke hatt tilgang på nett på hotell/motell siden Key West, så nå kommer det en liten oppdatering fra turen...

Key West. Bilturen er igang.

Nå er det onsdagskveld, og vi har sjekket inn i Key West. Det ble ikke som planlagt, men da flyet fra New York ble forsinket med ca. 3 timer, så er det ikke mye å gjøre.

Vel fremme i Miami hentet vi bilen vår. En Cheverolet Trailblazer. Stor og grei bil for oss. Vi satte oss i bilen og kjørte sørover før magene vårene begynte å rumle etter den lange flyturen. Spise middag på en latino restaurant. Jeg gikk akkurat glipp av Zidanes straffeskoring. Etter middag rigget vi bilen opp med viktig utstyr som strømkabel til laptop og ipodmusikk.

Forsatte så kjøreturen sørover til Key West. Veldig varmt i lufta, og en flott utsikt over sjøen. Blir godt å bade på utvalgte områder, når vi kjører nordover igjen imorgen. 7 miles bridge var laaaang.

New York

Yes, da er New York biten av sommerens roadtrip over. Om få timer kommer air shuttle vanen og henter oss utenfor hostelet. Det har vært fem innholdsrike dager i New York og Long Island. Jeg har ikke fått tid til å skrive så mye.

Fredag 30.06.06
Fredagen kom Kristian og jeg inn JFK. Kristian opplagt og jeg ganske trøtt. Ble ikke mer opplagt utover kvelden etter tidsforskyvningen, men det gav selvfølgelig ingen demper på turen. Vi kom oss greit til Grand Central Station(GCS) med buss fra JFK. Kjørte igjennom Queens. Fra stasjonen tok vi subway 6 opp til Wanderers Hostell Inn ved 94st, 179 st. east. Rommet var helt greit. Ble kun soving der. Ute resten av døgnet. Deilig med aircondition med den sinnsyke varmen som er i New York nå. Er du innendørs så er det godt. Ute og spesielt i subwayen før du kommer deg inn på toget er det veldig varmt og klamt. Godt å oppleve noe annet enn bare norsk fjelluft en sommer.

Resten av fredagen hang jeg og Kristian i området rundt Times Square før vi traff på Lars og Jan Kåre tilbake på den klassiske stasjonen Grand Central Station. De var veldig trøtte etter 17 timers reise. Viste dem hostellet, og stakk tilbake til 42st og spiste konge burger på TGI Fridays. Gratis cola påfyll er farlig greier. Blir nok smellfeit på roadtripen... Etterpå gikk vi nedover 5th avenue. Vi gikk forbi innspilling av en scene til Spiderman 3. Så Spielberg, og en del av hovedskuespillerne i filmen. I samme område kjørte også en drøss av politibiler 10-12 stk omgangen, med fulle lys og sirene. De smilte mye, så det var nok kanskje litt av filmen???

Etter å ha opplevd litt Hollywood i New York kom vi oss til Empire State Building. Høyeste nå som twin towers ble ødelagt for fem år siden. Sent på kvelden var det samme som nesten null kø, og en flott utsikt over den lysskinnende storbyen.

Lørdag 01.07.06
En hardhendt og lite hensynsfull vaskedame vekket fire trøtte karer lørdag morning. Igrunn greit å komme seg opp. Vi startet dagen med sightsing. Kristian tok oss med sørover på Manhatten. Båttur rundt utenfor sørlig Manhatten (dvs så Frihetsstatuen fra sjø). Byvandring. Little Italy pizza.

Søndag 02.07.06
Byvandring. Shopping. Superman (ingen toppfilm akkurat, tynn historie, en definitiv toer)

Mandag 03.07.06
Long Island -> besøk hos noen venner av kristian. Badet på Robert Moses island og i badebassenget til familien.

Tirsdag 04.07.06
Min bursdag. Igrunn en super dag. Tusen takk til alle hilsener.
Long Island -> besøk hos Reidar og Nøste. Reidar er onkelen til pappa på 88 år. Han har jeg aldri truffet, så det var bra det passet. Fikk sett bilder av min egen farfar som jeg aldri har truffet.

Om kvelden tilbake i byen dro vi igjen til Little Italy og spiste middag på en ny restaurant, før kveldens hovedattraksjon fyrverkeriet sto for tur. Her traff vi på en gjeng fra New York universitet. Hun ene guidet oss igjennom litt av New York, til vi endte opp i en park rett ved dormen(blokken hun bor i). Der var det en del musikere som satt og spilte live. Veldig bra vokalist, og ikke minst musikere. Topp stemning.

Roadtrip USA 2006

Nå er det bare en uke igjen til jeg skal på en kjempe biltur. Det blir mange timer og mil i bil gjennom tropiske områder i Florida, strender i Florida og California, en sykt varm ørken, Grand Canyon, hyggelige og vennlige amerikanere, bushtilhengere i Texas, antibushere i New York og mange forventninger og en og annen overraskelse. Kunne skrevet en lang liste, men er det ikke bedre med små drypp underveis?

Små historier, episoder, pussig folk, opplevelser og fakta om selve bilturen, USA og de ulike statene gjengen skal igjennom kommer etterhvert.

Ruten: En liten uke i New York og Washington D.C., så flyr vi til Miami, Florida. Der setter vi oss i leiebilen. Da kjører vi sør til Key West (de lange broene utover de mange øyene helt sør i Florida), og derfra blir det å kjøre innom små og store steder langs kysten i Florida, Alabama, Louisiana. Videre fra New Orleans blir det stort sett langs hovedveien I10, I17, I40 og I15 på vår vei til vestkysten av USA. Når vi først er kommet til San Diego, følger vi selvfølgelig Highway 1 helt ytterst mot kysten. Fullstendig uaktuelt med motorvei da.

Neste innlegg blir mest sannsynlig fra New York. Da kommer også en kort presentasjon av turdeltagerne som er Kristian, Lars, Jan Kåre og meg.

Fritt frem for alle å komme med en kommentar. Vi tar gjerne imot tips og slikt.